I dag dro jeg til San Gimignano. Været så lovende ut før jeg startet, men dat var kaldt. Tok det skikkelig rolig i nedoverbakkene. Veien var våt. I veikanten var gresset rimet. Stoppet på baren i Montirigone. Frokost: pizza og kaffe. Så kom første haglbygen. Den var heldigvis kort. Jeg fant ut at det var triveligst å ta en del omveier, for å unngå trafikken. Veiene er ganske smale, Jeg ble advart av rommaten til min datter, som sykler. Hun sa at bilene kjører fort, og alt for nære. Stort sett synes jeg bilistene tar hensyn. En skal ikke være skvetten. Halvannenmetersregelen gjelder ikke her. (Gjelder den i Bergen?)  

Det er disse jentene som forer meg med informasjon om historie, økonomi, kunst og arkitektur. Bare så det er sagt. (Vil ikke fremstå som smartass)

Kom inn på ganske hullete grusvei, men det var fredelig og vakkert. Opp og ned stort sett hele tiden. En del av bakkene er ganske bratte, så det letteste giret var godt å ha.
Var glad jeg hadde med ekstra ulltøy, og skoovertrekk utenpå sandalene. Skulle tatt med tykkere hansker. Fant ikke samsvar mellom kart og terreng, så jeg kjørte ganske lange omveier.
Etterhvert ble det ganske utrivelig med vekslende regn og haglbyger. Jeg så biler med tykke lag hagl på taket, og på marken la haglet seg. Så da jeg kom til Bar Pietrafitta, var det riktig passende. De hadde en god varm ovn. To latte med sukker og sjokolade. Sto og tørket meg oppetter ovnen. San Gimignano er en by kjent for sine mange tårn. De forskjellige rikfolkene i byen har opp gjennom tidene konkurrert om  det høyeste tårnet.
I byen fant jeg at Firenze blir hedret med feks navn som Bar Firenze. Tidligere var Siena og Firenze mer jevnbyrdige. Diverse kriger mellom dem avgjorde at Siena måtte underordne seg. Siden tok Roma kontroll i Siena. Det kan en se på alle skulpturene av ulvemor, Romulus og Remus i byen. Nå turde folk å snakke om det slaget der Siena vant over Firenze. Dette feirer de årlig, uten å nevne de slagene de tapte. (kilder: mine to studiner)

Fikk litt tidsnød når jeg skulle tilbake til min lune hule (studenthybelen). Klarte igjen å kjøre meg litt vill, med noen omveier. Folk er veldig vennlige. Fikk hjelp av to godt voksne damer. De prater i vei på sitt språk, som jeg nå heldigvis forstår. I allfall et og annet ord. Skjønte at jeg trengte perfeksjonere uttalen. Den ene skjønne damen skjønte ikke "monterigione" (uttalt rett frem som nordmann), men nå sier jeg med selvfølge "måntirijÅne" med vekt på Å.
Måtte med tungt hjerte sykle forbi et par matstasjoner. Ville rekke hjem innen det blir mørkt. Var litt tom for krefter på slutten. Det ble satt pris på en dusk. Tørre klær. Brød, smør, ost, villsvinpølse, og selvsagt oliven.

Bilder kommer...