Hittegods

Jeg gikk til politiet (Carabinos) og rapporterte min stjålne lommebok. Var veldig glad for at min datter hjalp meg. Ville vært vanskelig uten noe felles språk. Neste uken prøvde jeg å finne ut hvor hittegodskontoret var. Det kan jo tenkes at en tyv ville slenge fra seg lommeboken, når han hadde tatt 'sitt'. Kontoret var på nedsiden av politihuset (Polizia Municipale) bak en solid gitterport. Åpningstidene sto på et skilt. Mandag fra kl 10.00. Men kl 10.30 ga jeg opp. Ennå ikke åpnet. Var sporadisk forbi noen av de senere dagene, men da var det også stengt. Jeg snakket også med andre fortvilte, som var i lignende ærend. Når de spurte hvor kontoret var, kunne jeg (litt stolt) vise hvor lommekjent jeg var. Så en vakker dag, skjønte jeg at noe var 'galt'. Porten var åpen! Jeg låste sykkelen, skjønt det nok var knapt nødvendig i Siena, og gikk inn i noe som så ut som en garasje. Politimannen måtte et nødvendig ærend, og ba meg vente, og geleidet meg så inn på hans overfyllte, trange kontor. Jeg fikk forklart at jeg så etter en lommebok. På bordet foran meg lå det mange av dem. Er det en av disse? Han så gjennom loggen sin, og konstaterte at min nok ikke var kommet inn. Han tok kopi av passet mitt, og spurte om jeg hadde et telefonnummer han kunne ringe. Jeg skrev det opp, og han prøvde straks å ringe. Det viste seg at hans telefon ikke kunne ringe utenlandsnumre. Jeg fortalte at jeg hadde en datter som hadde italiensk nummer, og ga han dette. Han prøvde straks å ringe. Jeg skjønte det var nytteløst å prøve å forklare at hun studerte, og kanskje var midt i en forelesning. En dame på tråden. Myndig stemme: Det er politiet. Så rakk han apparatet til meg. Damen i andre enden var ikke min datter, men en local. Og hun kjente ikke min datter. Både jeg og politimannen konkluderte hver for oss, at det var feil nummer. Men han mente at jeg hadde gitt han feil. For å overbevise han, viste jeg nummeret i min egen telefonliste. Han ringte da straks fra min telefon. Håpte på at hun ikke fikk sjokk (Pronto! Polizia Municipale!). Han ble vel fornøyd da damen kunne gjøre rede for seg på hans språk, at hun studerte og bodde i Siena. Jeg takket for meg, vel vitende at saken er i de beste hender.